Tal av Jens Stoltenberg 28 oktober

Kjære sosialdemokratiske venner. Kjære Mona.

Tusen takk for at jeg enda en gang får lov til å komme hit og hilse landsmøtekongressen i det sosialdemokratiske partiet i Sverige.

Jeg vil starte med å si til Mona. Tusen takk for en fantastisk tale. Det var en utrolig god tale, med et kraftfullt oppgjør med Moderaterna. Og en like sterk og visjonær fremstilling av hva sosialdemokratier og Monas Sahlin vil. Det var en imponerende tale. Det er en tale som jeg kommer til å bruke mye. Jeg kommer til å sitere og gjengi den. Noen ganger kommer jeg til å si Mona Sahlin sa. Andre ganger kommer jeg bare til å si det selv. Slik at folk skal tro at jeg har tenkt ut de kloke tankene helt på egenhånd.

Vi sier hver gang vi gjeste hverandres kongresser. Noe som er helt sant. At det er ingen andre partier i verden som står hverandre nærmere enn det norske og det svenske sosialdemokratiet. Vi har levd side om side i mange tiår. Vi har lært av hverandre. Vi har blitt inspirert av hverandre, og vi har levd livene våre på mange måter sammen. Det betyr at når det svenske sosialdemokratiet opplever seiere og fremgang. Da er det også seier og fremgang for det norske Arbeiderpartiet. Og det betyr at når dere opplever nederlag og problemer så er det også nederlag og problemer for oss. Vi lever med dere. Vi lever tett på dere. Og derfor er det at vi så intenst ønsker at dere skal få seier og Mona Sahlin som statsminister ved valget neste høst.

Så har vi veldig mange ganger hentet inspirasjon fra dere. Fordi vi har, de gangene vi har opplevd nederlag kunnet se til Sverige og sett et sterkt sosialdemokrati. Og da vi opplevde vårt sterkeste og største nederlag noen sinne – valget 2001. Så var det ikke minst det at vi kunne se til Sverige – hvordan dere hadde et sterkt sosialdemokrati. Hvordan dere kunne vinne valg. Det var nettopp det som var noe av den sterke inspirasjon vi hadde for å greie å gjenreise Arbeiderpartiet. Og vinne valget i 2005 og vinne igjen i 2009. Så dere skal ha stor takk for at dere har vært og vært en inspirasjon for oss hele tiden.

Så er det kanskje slik at noen av dere tror at dette er noe jeg sier fordi jeg skal være hyggelig mot dere. Det er feil. Fordi det er faktisk slik at vi stjeler fra dere. Uten å betale for det. Bortsette fra at jeg takker på kongresser. For eksempel har vi problemer med å lage slagord i Arbeiderpartiet. I 2003 satt Martin Kolberg og jeg og hadde masse slagord. Det ene dårligere enn det andre. Så var det noen som sa at i Sverige så hadde de det slagordet ”alle skal med”. Det tok vi og vant valget. Også hadde vi samme runden foran valget 2009. Masse slagord. Masse byråer. Lister og plakater. Vi bare gjentok ”Alle skal med”, og vant valget for andre gang med et svensk slagord. Og det har stått i norske aviser at vi stjeler fra dere, men vinner likevel.

Det er altså fra hjerte vi takker det svenske sosialdemokratiet for det dere gir oss i politikk, i visjoner, i inspirasjon. Og at vi lærer så mye av dere. Derfor er det også slik at hvis vi nå kan inspirere dere, så vil ingenting glede oss mer. Fordi vi føler at vi skylder dere så mye i inspirasjon. Så hvis vi bare kan gi litt inspirasjon tilbake så vil vi føle at det er det mest meningsfylte det norske sosialdemokratiet kan gjøre for det svenske sosialdemokratiet.

Og da tror jeg at det jeg kan gjøre er å fortelle dere hva er våre erfaringer er i Norge. Hva var det vi gjorde som vant valg i 2005 og 2009. Og noen sier at det er imponerende å bli valgt. At sosialdemokratiets styrke er at vi ikke bare blir valgt, men at vi blir gjenvalgte. Og sånn sett kan man jo si at det at vi vant valget i 2009 er en større prestasjon enn at vi ble valgt i 2005. For da gikk vi fra opposisjon til posisjon, men at vi greide å gå fram i posisjon og vinne valget igjen i 2009 vil de fleste si er kanskje en større prestasjon. Og det har jeg sagt i mange taler - og hørt på svenske partikongresser at sosialdemokratiet ikke blir valgt, men gjenvalgt og de har klappet og syntes det var godt sagt.

Men jeg vil bare dvele et lite øyeblikk ved at det ikke er helt sant. Det underkommuniserer hvor langt nede sosialdemokratiet var i 2001 i Norge. Da hadde vi 24 prosent. Det dårligste valget siden partisplittelsen med kommunistene i 1923. Og det var snakk om at sosialdemokratiets tid var forbi. Derfor er det å gå fra 24 til 32,7 som vi fikk i 2005 er egentlig den mest imponerende prestasjonen. At vi så øker til 35,4 som for norske forhold er bra, men egentlig så var det en veldig alvorlig situasjon vi var i 2001/2002.

Så hva var årsaken til fremgangen vår? Og her er det ikke mitt ønske at dere skal kopiere, for vi kan aldri kopiere hverandre. Vi er ulike og har ulik historie, men jeg skal fortelle dere tre ting om hva jeg tror er nøkkelen til den norske valgseieren i 2009. Også kan dere ta det deres vil, bruke det dere ønsker, sitere når det passer, men glemme det når det passer. Og la dere inspirere av det dere kan la dere inspirere av.

Det viktigste er:

1) Tydelig sosialdemokratisk budskap

Og det er jeg helt rolig på at dere har. For med den talen Mona nå ga, så var det et veldig tydelig sosialdemokratisk budskap. Det var et budskap om fellesskap. Om solidaritet. Men det var også et budskap som viser at fellesskap og solidaritet er moderne ideer. Det var også vårt budskap i valget 2009. Men det må anvendes på konkrete områder. Og det viktigste området vi anvendte det på var på jobben. Arbeidet med å bekjempe arbeidsløsheten. Så vi hadde fellesskap som en overbygning, men vi sa at fellesskapet er det redskapet vi bruker for å løse våre store oppgaver. Arbeid for alle. Mot arbeidsløsheten, men også for å løse velferd, klimaproblemer og de andre oppgavene.

Og når jeg sier det er det fordi de sosialdemokratiske ideene om fellesskap om arbeid for alle er alltid viktige, men de er spesielt viktige i en tid hvor nettopp arbeidsløsheten vokser. Og fellesskapet trues. Så budskapet om arbeid for alle er et gammel sosialdemokratisk budskap, men det må sies tydeligere, klarere, høyere nå enn noen gang, fordi arbeidsløsheten er på vei opp igjen, og kommer med så stor kraft i veldig mange land. Og dere vet, og jeg vet at arbeidsløshet skaper sosial urettferdighet. Skaper sosiale forskjeller. Skaper nye kløfter. Og arbeidsløshet svekker også vår viktigste evne til å skape verdier. Til å skape en trygg og god økonomi. For ett år siden stod vi kanskje overfor det mest alvorlige tilbakeslaget i internasjonal økonomi vi har sett siden krigen.
Sterkt fall i produksjon. Sterk økning i ledigheten. Og vi så en finansnæring og banksektor som vaklet. Finanskrisen er ikke over. Den er der fortsatt. Men vi kan i hvert fall trekke noen lærdommer av den som vi har brukt i den norske politiske debatten. Og den ene lærdommen er et godt sosialdemokratisk budskap. Det er at markedet kan ikke styre, markedet må styres. Og da Lehman Brother gikk konkurs så var det ikke bare en bank som gikk konkurs, men en hel politisk ideologi som gikk over ende. For det var egentlig den ideologien som først ble formulert av Margareth Teacher og Ronald Reagen.

Dere husker kanskje ikke det men Ronald Reagen sa i sin tiltredelsestale: Regjeringen er ikke løsningen på problemet. Regjeringen er problemet. Og i 30 år har høyrepartier. Liberalistiske partier snakket om betydningen av mindre stat. Mindre regjering. Mindre politikk. Så får vi et massiv sammenbrudd i internasjonal økonomi, så ser alle at vi trenger politikk. Vi trenger stat. Vi trenger reguleringer.  Vi trenger en aktiv politikk fra regjeringens side. Det er den viktigste lærdommen. Det er at markedet ikke kan overlates til seg selv. Markedet må styres og det er det sosialdemokratiske budskapet. Og nå styrer vi. Og nå styres vi gjennom nye reguleringer. Nå styrer vi gjennom statens budsjetter, finanspolitikken, til å holde hjulene i gang rundt om kring i mange økonomier i verden.

Men dere skal vite skal at også når konservative regjeringen gjør det så gjør de egentlig noe de ideologisk har vært imot. Og hvis du er ideologisk mot noe, så er du ikke så veldig god til å gjøre det i praksis. Skal man føre sosialdemokratisk politikk, så bør sosialdemokrater gjøre det – vi gjør det best. Vi er originalen, og det er vi som kan gjøre den jobben.

Den andre lærdommen fra finanskrisen er at arbeidsløsheten er i ferd med å bite seg fast. Og det er også en gammel sosialdemokratisk lærdom, men det er veldig viktig å minne seg selv på den. For i hvert fall i en del norske medier, og i en del europeiske medier så sier man sier at finanskrisen er over. Og hvorfor sier man det – jo fordi det er aksjekursene som falt er på vei opp igjen. Man sier det fordi nasjonalproduktet som gikk ned er på vei opp igjen. Men for sosialdemokratiet er ikke finanskrisen over så lenge arbeidsløsheten forsetter å vokse. Det er det grunnleggende målet på om vi klarer å få Sverige, Norge, Europa ut av finanskrisen. Det er ikke om aksjekursen begynner å vokse, det er ikke om nasjonalproduktet begynner å vokse det er at arbeidsløsheten igjen går ned. Det er først da vi sier at finanskrisen er over.

Og faren er at arbeidsløsheten biter seg fast på et nytt høyere nivå. Og vi vet at selv om konjunkturene snur så vet vi lett at ledigheten blir værende på et nytt høyere nivå enn den var før krisen. Det er det skumle. Det er det farlige. At arbeidsløsheten lettere går opp enn ned. Det er mekanismer som gjør at vi ikke får de arbeidsledige igjen inn i arbeidsmarkedet. Det blir mer utenforskap. Det blir flere som stenges ute når vi får varig høyere ledighet, og det er det stor fare for i mange land, også i Sverige.

Jeg skal dele en erfaring til med dere når det gjelder arbeid og det er den norske erfaringen.  I Norge så har vi gjennomført en klassisk sosialdemokratisk politikk for å sikre jobben. Det gjorde vi først i gode år. Vi har holdt igjen på pengebruken. Vi har kjørt med store overskudd og blitt kritisert fra høyrepartiene – spesielt fra
Fremskrittspartiet for ikke å bruke mere penger. Så har vi sagt nei vi må holde igjen fordi det kan komme dårlige tider. Så kom det dårlige tider, og vi har brukt mye penger over de offentlige budsjetter men hva har vi brukt pengene på? Jo vi har brukt dem på å pusse opp skoler, og investere i veier, og bevilget penger til miljøvennlig energi.

Vi har ikke brukt pengene på skattelette – vi har brukt dem på å ruste opp fellesskapet. Og nettopp fordi vi har brukt milliarder av kroner på offentlige fellesskapsinvesteringer, så har vi lykkes å holde arbeidsledigheten nede på tre prosent. Det hadde vi ikke greid hvis vi hadde brukt milliarder av kroner på skattelette. Skattelette er et mye mindre effektivt virkemiddel hvis man skal bekjempe arbeidsløshet.  Dessuten sier Norge: vi har overskudd i statsfinansene, men vi har ikke råd til skattelette fordi vi må bruke pengene på å betale for bedre velferd og økte pensjoner i årene som kommer. Det er budskapet fra Norge.

Den tredje lærdommen fra finanskrisen som også er en sosialdemokratisk lærdom det er at nå begynner statene igjen å bli forgjeldede stater. Å sette seg i skyld. Og dere vet bedre enn noen annen at den som har gjeld, den som har skyld er ikke fri. Og dere vet bedre enn noen annen hva det koster et samfunn, en nasjon å gå fra underskudd og gjeld, til overskudd og gode statsfinanser. Men det å ha orden i økonomien. Det å ha overskudd på budsjettene er et sosialdemokratisk adelsmerke i Sverige, Norge og i mange andre sosialdemokratiske land.

Og nå må nok sosialdemokratene igjen bidra til overskudd og orden i økonomien, etter at vi har sett store underskudd i mange land. Underskuddene uroer meg. Underskuddene kan skape nye ubalanser. Underskuddene kan bidra til å presse opp renter og skape nye problemer i internasjonal økonomi.

Det var punkt en. Ha et tydelig politisk budskap. Vær tydelige sosialdemokrater. Være det ikke minst tilknyttet til de klassiske verdiene om rettferdighet arbeid fellesskap. Enten det handler om å sikre jobben eller det handler om å sikre de sterke offentlige velferdsgodene som skole, velferd, eldreomsorgen eller kampen for å trygge miljøet. Arbeid. Fellesskap. Rettferdighet. Det er sosialdemokratiske verdier. Å være tydelige på dem er vår viktigste lærdom fra valgkampen i Norge i 2009. Også har vi altså hentet det fra Sverige, så det er altså en trygg lærdom.

Den andre lærdommen fra Norge i 2009 er følgende:

2) Bruk organisasjonen

Partiorganisasjonen er noe av det viktigste den sosialdemokratiske bevegelsen har, og det har vi mer enn andre partier. Og det er en illusjon å tro at i en moderne tid så trenges ikke partiorganisasjonen. Det er helt feil. Tvert imot tror jeg nesten vi trenger den mer nå enn før. Og det skyldes jo at i gamledager så var det slik at i Norge, Sverige, Danmark og Island så stemte folk ut fra sosial tilhørighet. Og de stemte det samme hvert valg. Det var mange steder jeg kunne reise i Norge og spørre hvorfor stemmer du på Arbeiderpartiet? Også så de litt dumt på meg. Også sa de – nei, jeg stemmer på arbeiderpartiet fordi jeg er arbeider.

De stemte på sosialdemokratiet ut fra sosial tilhørighet, og de gjorde det ved hvert valg. Nå er det slik at folk forandrer parti, skifter mening og stemmer mindre ut fra sosial tilhørighet enn før. Det betyr at valgkamp blir viktigere. Det betyr at partiorganisasjon blir viktigere. Og det betyr at det trauste solide partiarbeidet er viktigere enn noen gang. Og derfor skal dere stole på organisasjonen, bygge organisasjonen og være stolte av de lokale partiarbeiderne. Vi brukte dem i vår valgkamp. Vi har begynt å banke på dører igjen. God klassisk gammeldags valgkamp. Vi har lister og loder og fordeler alle adresser og oppganger, og banker på nesten 400.000 dører. Det er mye i Norge, fordi vi er færre i Norge enn i Sverige. Dere kan gange antallet med to, men det var altså en vesentlig årsak til at vi vant det valget. Vi delte ut 800.000 roser og var gode på den klassiske valgkampen.

 I tillegg var vi aktive i den nye moderne valgkampen. På internett på Facebook på Twitter. Og dere kan gå inn på Jens Stoltenberg på Facebook. Det er en stor opplevelse. Der ligger det ute mye hyggelige beskjeder og meldinger, og dere kan sende meldinger til meg. Men vi er tunge på det nye nettet – men vi er også tunge på det gamle organisasjonsarbeidet. Begge deler er viktig. Partiorganisasjonen er avgjørende for å vinne valg. Dere har en sterk partiorganisasjon, og derfor kan dere også vinne valget i september neste år.

Men jeg skal si to ting til om organisasjonen. Det ene er at dere må samarbeide med fagbevegelsen, og det er egentlig unødvendig for meg å si til dere. Men det er jo da vi er to store organisasjoner, og det er da vi blir en folkebevegelse. Det er når fagbevegelse og parti jobber sammen. Det lyktes vi ikke med i Norge i 2001. Det lyktes vi med i Norge i 2005 og 2009. Og det svenske sosialdemokrati og det svenske LO er forbilder for oss. Vær de forbildene. Mobiliser både faglig og politisk. Så vil dere altså vise hva det svenske sosialdemokratiet og den svenske fagbevegelse kan få til sammen. Det er også en viktig lærdom fra Norge.

Den tredje lærdom om organisasjon. Altså nå er jeg på punkt to underpunkt tre. Partitoppene må prioritere organisasjonsarbeid. I hvert fall i Norge er det litt sånn, vi begynner i et lokallag, og der blir vi kanskje kasserer, styremedlem eller sekretær. Og da gjør vi noen av de vanskeligste oppgavene vi gjør i politikken. Det er å arrangere et lokallagsmøte som noen skal komme på. Og jeg har bakt boller, og en venn av meg spilt fiolin for å få folk til å komme på det lokallagsmøtet i det lokallaget jeg ledet. Det er veldig krevende. Det er veldig viktig. Men så blir vi viktigere og velges oppover i systemer. For da slutter vi å drive med organisasjonsarbeid, for da begynner vi med noe som er politikk. Det er feil. Politikk og organisasjon henger sammen. Det er to sider av samme sak, og det er nettopp fordi politikerne, de fremste tillitsvalgte prioriterer organisasjonen at organisasjonen er sterk, og det er nettopp fordi de viktige tillitsvalgte forankrer beslutninger i organisasjonen at organisasjonen blir viktig.

Og jeg vet ikke om det er sant, men jeg har hørt og lest at Bruno Kreisky. Han hadde noen sånne oppganger i Wien der han gikk og samlet inn kontingent fra partimedlemmer i Wien. Det håper jeg er sant, for det er sånn tenkning som vi skal ha. Einar Gerhardsen skrev en bok som heter ”Tillitsmannen” som handler om hvordan man organiserer. Hvordan du gjør jobben som kasserer, agitator, rodearbeider, sekretær. Og han var helt til sitt siste, altså da jeg ble valgt inn i et lokallag i Oslo Arbeiderparti i 1973. Da hadde Einar Gerhardsen vært statsminister i tjue år. Han var en avgått statsmann, men han satt som styremedlem i det lokallaget og gikk på møter hver eneste gang det var møte i det lokallaget. Einar Gerhardsen, vår største sosialdemokrat var organisasjonsmann.

Vi må være organisasjonsfolk. Og jeg selv verver mange medlemmer til Arbeidepartiet. Og jeg får sånne lysestaker i premie. Og det er jeg glad for. Også er jeg glad for at vi får flere nye medlemmer. Men først og fremst er jeg glad for at jeg alltid verver flere enn partisekretæren. Men jeg sier det. Det er nøkkel nummer to. Ikke glem organisasjonen, organisasjonen er selv bærebjelken i partiet og i bevegelsen og den må vi ta på alvor. Helt fra toppen og hele veien.

Den tredje lærdommen:

3) Gå til valg på et klart regjeringsalternativ.

Vi har gått til valg på en flertallsregjering. Det gjorde vi i 2005. Det var noe helt nytt. Vi gjentok det i 2009. Da var det ikke så nytt, men det var uvant. Vi må bare minne oss selv at hvis dere synes det er uvant, så synes vi det og. Jeg har vokst opp i et sosialdemokrati der vi satt alene i regjering. Da jeg satt i regjeringen til Gro Harlem Brundtland var det helt utenkelig å ha med Senterpartiet og Sv i noen regjering. Altså Sv hadde aldri noen sinne sittet i regjering før. De er dannet i opposisjon til Arbeiderpartiet. De brøt ut fra oss i 1961 og det har vært et veldig vanskelig forhold i alle år. Senterpartiet er et parti som har vært uenig med oss i mange saker.

Men vi forstod likevel at SV arbeiderpartiet og Senterpartiet representerer det sentrum venstre-flertallet som fins i det norske velgerfolket. Vi må mobilisere det flertallet, og vi er enig i de viktigste veivalgene. Fellesskap fremfor skattelette. Solidaritet fremfor privatisering. Og ideen om at vi må bruke fellesskapet for å sikre arbeid for alle. Så er det saker vi er uenig om. Problemer vi har som vi må løse. Men det vi har greid å vise de siste fire årene er at vi greier å finne kompromisser. Finne balanser. Finne løsninger. Noen ganger er det et helt ærlig kompromiss der vi møtes på halvveien, men ofte er det bedre enn utgangspunktet til alle tre partier. Vårt standpunkt, deres standpunkt også er det ikke midt på, en et tredje standpunkt, en tese, en antitese og en syntese. For å bruke vanskelige ord jeg har vært på studiesirkel.

Men poenget er at Arbeiderpartiet har blitt et bedre parti av å samarbeide forpliktende med to andre partier. Vi har måttet bryne oss og utvikle oss. Og det som noen anklaget oss for nemlig arroganse er det ikke lenger mulig å anklage oss for. For vi forhandler og finner løsninger. Og et sosialdemokrati er en bred folkebevegelse. Vi er vant til å finne kompromisser. Å samarbeide med andre partiet handler nettopp om å utvikle de samme egenskapene. Derfor hilser jeg velkommet at dere har funnet deres form for samarbeid i Sverige. Det er ikke mulig å kopiere, men la seg inspirere av de erfaringene vi har i Norge. Det er en lang vei å gå. Det er en uvant vei å gå, men det er en vei til flertall. En vei til seier. En vei til å mobilisere et sentrum venstreflertall som fins i det svenske folket. Derfor er det riktig at dere har etablert en allianse med to andre partier.

Så det er mine tre viktigste erfaringene. En tydelig sosialdemokratisk politikk, bruke organisasjonen og gå til valg på et flertallsalternativ, samarbeid med andre partier. Og når jeg kan være så trygg på de rådene så er det fordi jeg vet de allerede er iverksatt. Dere er allerede i gang. Dere er allerede i gang et tydelig sosialdemokratisk prosjekt. Dere har allerede en organisasjon som bare nå må mobiliseres foran valget, også har dere et flertallsalternativ som kan vinne valget i september.

Men så har dere en ting til. Dere har Mona som satsministerkandidat. Hun er et menneske som jeg får mer og mer respekt for. Hun forteller meg når hun så meg på SSU kongresser tidlig på 80-tallet, men jeg så henne. Hun var en legende. En nesten sånn utilnærmelig person som var viktig i ung alder. Og som jeg hørte mye om. Jeg har vært litt redd Mona Sahlin i mange år. Jeg er ikke like redd for henne nå, men jeg strammer meg alltid litt opp når jeg skal møte Mona, for jeg skal møte en sterk politisk leder med lang politisk erfaring. Og det Mona har er nettopp den lange politiske erfaringen, som hun nå ønsker å bruke i en ny tid med nye oppgaver.

Dere er heldige som har en partileder og en statsministerkandidat som har ti års erfaring fra regjeringsarbeid. Som har ti års erfaring fra parlamentarisk arbeid, og som ikke bare har den erfaringen, men som har vist at hun kan bruke politiske posisjoner til å forandre hverdagen og forandre virkeligheten. Hun har stått oppi det før. Jeg husker hvordan hun talte om likestilling. Jeg husker hvordan hun talte om miljø og energi, og om vindmøller – det er ikke veldig mange år siden det ble sett på som litt rart at vi skulle ha vindmøller i Sverige, Norge og Danmark, Nå er vi altså veldig for vindmøller. Mona Sahlin var blant de første som skjønte betydningen av den type ny fornybar energi.

Så Mona har vist at hun kan det politiske arbeidet med å få til politiske resultater. Og så har hun vist at hun kan det politiske arbeidet. På det viktigste området som Sverige og andre land nå står overfor, nemlig arbeidsløsheten. Dere har gjort det før. Dere har gått fra underskudd til overskudd før. Dere har gått fra høy arbeidsløshet til lav arbeidsløshet før. Det har vært med sosialdemokratisk styre før, og Mona var midt oppi det arbeidet en gang før. Derfor trenger Sverige, derfor trenger sosialdemokratiet en erfaren politiker som har vist hvordan man sikrer jobben, trygger økonomien, bekjempe arbeidsløsheten, derfor trenger dere Mona Sahlin, og derfor er jeg glad for at det svenske sosialdemokratiet har Mona Sahlin som sin statsministerkandidat ved dette valget.

Og det er akkurat som Johanna sa. Nå er det Johanna og jeg som er sosialdemokratiske statsministre i Norden. Jeg er imponert over Joanna. Hennes tale var også en gripende tale. Islandsk er jo sånn vi snakket i Norge før, og jeg skulle gjerne snakket sånn, for det er et så sterkt språk. Og det var sterke sosialdemokratiske meldinger fra Johanna. Men Johanna og jeg er der. Men vi venter på Mona. Og jeg startet med å si at hvis vi kan inspirere det sosialdemokratiske vil ingenting glede meg mer enn det. Vi har altså blitt mer inspirert av dere, enn det jeg tror dere har blitt av oss oppigjennom årene. Men det er ett område det vi var først. Og det var da vi hadde den første kvinnelige statsministeren. Vi hadde Gro Harlem Brundtland. Det var i 1981 hun ble statsminister første gang. Og hvis dere nå virkelig vil la dere inspirere av det norske sosialdemokratiet, så sørg for å få den første kvinnelige statsministeren i Sverige. Da har sosialdemokratiet vunnet valget. Og da er vi glad også i Norge.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Sidan uppdaterades senast: 2009-11-06 11:32